| | Etter kjøpet av almenningen i 1805 gikk det ca. 50 år hvor man ikke vet stort om hva som skjedde i Toten Almenningslodd nr. 3. Det var først i 1857 at "Loven om almenninger" kom og det ble påbudt å sette opp regler for utnyttelse av skogen. Vi fikk bl. a. fortsmester Barths råd om bruksregler som sa at større skogsområder der det var mest ungskog skulle være fredet for hogst, videre om opprydding i skogen og sist men ikke minst om på hvilken tid hogsten skulle foregå. Reglene tok sikte på å beskytte skogen mot rovhogst og misbruk.
På grunn av de store avstandene og manglende veier foregikk utnyttelsen av skogen i de områder som lå lagelig til, mens områdene lengst unna ble stående urørt med gammel bestand.
Bildet viser Toten Almenning lodd 3's blinkøksmerke formet som et hjerte.
|
Dagens skogsmaskiner står i sterk kontrast til den gamle tømmerhoggeren avbildet under.
 |
| |
Tømmerlass på tur til velta.
| Stående masse | 500.000 m3 | | Tilvekst | 19.000 m3 | | Avvirke | 15.000 m3 | | Produktivt areale | 58.000 da. | | Totalt areale | 72.000 da |
| Likeså stor kontrast er det fra gamle dagers ulovlige hogst da folk utnyttet almenningen omtrent som de selv fant for godt til de krav som stilles til ledelsen av almenningen idag om hvordan skogsdriften skal foregå.
Skogbruket i almenningen reguleres i første rekke av Skogbruksloven hvis formål er å fremme skogvern og skogreising og legge vekt på skogens betydning for rekreasjon, landskap og livsmiljø. I tillegg kommer selvsagt Loven om bygdeallmenninger. Sikring av mangfoldet i skogen har ført til at områder i Toten Almenningslodd nr. 3 er fredet og hvor skogbruksaktivitet er forbudt. Allemannsretten som gir alle rett til å ferdes fritt i skog og mark setter krav til de som har ansvaret for almenningen tar hensyn til dette både når det gjelder natur og miljø og skogens bevaring. Likeså at norske sikkerhetskrav blir tatt hensyn til for de som arbeider i skogen.
|
